Fagskolen gir råd til Kunnskapsdepartementet om strategi for høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolen Oslo var invitert til Kunnskapsdepartementet for å gi innspill til strategien for høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolen hadde med seg viktige samarbeidspartnere i møtet. Det er daglig leder i klyngen Construction City, Benedicte Økland og byråd Rina Mariann Hansen, Linn Veronica B. Andersen og Marte Marit Aarvik, fra byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester.
Strategi

Byråden gjorde det klart i møtet at arbeids- og næringslivet kommer med en tydelig melding om at de har behov for folk med fagskoleutdanning.

-Fremveksten av ulike bransjeskoler i regi av større bedrifter som vi har sett de siste årene, vitner om at det formaliserte utdanningssystemet ikke har lykkes godt nok med å svare på arbeidslivets behov. Jeg mener at det skal være fagskolenes rolle å svare på dette behovet for fleksible og korte utdanningsløp som utvikles i samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv. Dette bør være kjennetegn på fagskolenes egenart, som skiller fagskolene fra annen høyere utdanning, var byrådens råd inn til departementet.

Bildetekst: Byråd Rina Mariann Hansen, byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester. 

 - Vi forventer at regjeringen setter kraft bak ordene gjennom strategien for fagskolene, sier Kirsti Andresen, rektor ved Fagskolen Oslo, som også snakker på vegne av Fagskolene på Østlandet som har et tett samarbeid.

Kirsti Andresen, rektor

Bildetekst: Rektor Kirsti Andresen, Fagskolen Oslo.

Akademisk- og yrkesfaglig høyere utdanning må likestilles

I Norge verdsettes kun den akademiske høyere utdanningsveien. Akademisk og yrkesfaglig høyere utdanning må likestilles og det må bli mulig å veksle mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. En slik form for mobilitet kan fremme bedre utnyttelse av kompetanse på tvers av miljøer og bidra til at studenter og arbeidslivet opplever et utdanningssystem som setter deres behov i fremste rekke.

Fagskolen fyller et viktig rom i utdanningssystemet

Fagskolen fyller et rom i utdanningen i Norge som ikke dekkes av Universitets- og høyskolesektoren. Vi trenger økt tilbud om korte, yrkesretta studier utviklet i samarbeid med bransjen. Eksempler på dette er bransjeprogrammene og næringslivets behov for raskt å få en offentlig tilbyder i høyere utdanning til å levere. Det er viktig at fagarbeidere får mulighet for å ta utdanning verdsatt med studiepoeng, kombinert med jobb.

-Vi trenger fagskolen for å imøtekomme bransjens kompetansebehov, for å løse mer kompliserte oppgaver og øke kunnskapen om digitalisering. Vi har stort behov for flere kompetente fagarbeidere. Vi ønsker også fagskolen velkommen til samlokalisering i klyngen, sier Benedikte Økland, daglig leder i klyngen Construction City.

Bildetekst: Daglig leder Benedicte Økland, Construction City.

Construction City Cluster (CCC) er en nasjonal næringsklynge for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen (BAE-bransjen) med mål om å effektivisere bygg- og byggeprosesser, etablere nye samhandlingsformer og heve kompetansen i bransjen. Klyngen representerer bransjens komplette verdikjede med byggherrer/utviklere, entreprenører, utstyrs- og infrastrukturprodusenter, rådgivere, leverandører, investorer, akademia og offentlige myndigheter. 

BAE-bransjen er Norges største fastlandsnæring med 57.000 bedrifter og 235.000 ansatte. Den samlede årlige omsetningen nærmer seg 500 milliarder kroner. BAE-næringen leverer kritisk samfunnsinfrastruktur i form av store samferdselsprosjekter, offentlige bygg (skoler, sykehus, barnehager, idrettsanlegg mv), næringsbygg (industri og kontor) og bolig.

-Vi trenger utdanningsveier innen både akademisk og høyere yrkesfaglig utdanning, avslutter Benedicte Økland. 

Bakgrunn for strategien

I Meld. St. 14 (2019-2020) Kompetansereformen – Lære hele livet ble det vedtatt at det skal legges frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i 2021. Strategien skal vise retning for utvikling av fagskoleutdanning fremover.

Kunnskapsdepartementet skal legge frem en stortingsmelding om videregående opplæring i et livslangt læringsperspektiv våren 2021. Det vil gi muligheten for å se videregående opplæring i sammenheng med fagskoleutdanning, og skape gode og helhetlige løsninger for både unge og voksne elever.

Alle muligheter for livslang læring

Norge har et tilbud innen høyere utdanning som hovedsakelig er basert på studiespesialiserende innen videregående opplæring, i motsetning til Tyskland, Sveits og Danmark som anerkjenner yrkesfag som inntakskrav.

Skal vi gjennomføre livslang læring trenger vi et utdanningssystem der flest mulig dører er åpne for så mange som mulig, så lenge som mulig. Før utdannet en seg først og jobbet etterpå. Nå må vi lære hele livet og jobbe underveis. Med stadig nye krav om forskning og innovasjon holder det ikke med å utdanne seg «en gang for alle». Et eksempel er digitalisering og automatisering som endrer både måten å jobbe på, og som skaper nye jobber og nye forretningsmodeller.

Studentene strømmer til fagskolene

Fagskolene opplever kraftig økning av studenter.  Arbeidslivet etterspør ikke bare lang akademisk utdanning. Fagskolene dekker et viktig behov der det er lagt til rette for å ta en utdanning kombinert med jobb og ulike livsfaser.

Hvordan likestille akademisk- og yrkesfaglig høyere utdanning

Vi må ha et helhetlig læringssyn som handler om teori og praksis i skjønn forening. 85 % av studentene på fagskolen er i jobb når de starter utdanningen. Studentene fra fagskolen er verdiskapende fra dag en. Denne syretesten viser at utdanningen er i tråd med arbeidslivets kompetansebehov. «Alle» i skolen leter etter arbeidslivsrelevans, samarbeidsarenaer og arbeidslivstilknytning. Fagskolen har en særlig styrke ved at utdanningstilbudet drives og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet. Det gir mulighet for å skreddersøm. Slik er Fagskolen både en selvstendig utdanningsvei og et videreutdanningstilbud. Fagskolen inngår som en viktig del av trepartssamarbeidet, de tre aktørene som utgjør myndighetene, arbeidslivet og fagskolene. Fagskolen er med på å operasjonalisere samarbeidet mellom partene og gir muligheter for utviklingsarbeid og styrking av kompetansebygging og medvirkning.

Etterspurt kompetanse

De neste tjue årene kommer etterspørselen etter arbeidstakere med fagbrev og fagskoleutdanning rettet mot industri, bygg og anlegg, håndverk og helsefag til å øke. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Virksomheter har ikke tid til å ta folk ut av verdiskapende arbeid for å sette fagarbeidere på skolebenken i 3-5 år for å fullføre en akademisk grad. Modulbasert opplæring er et eksempel, der fagarbeidere tar moduler de trenger for å spesialisere seg i sin jobb, der opplæringen er basert på at kandidaten skal bruke egen arbeidsplass til å jobbe med faget og utvikle egen arbeidsfunksjon. Bransjeprogrammene er et annet eksempel på dette. Bygg og anleggsbransjen henvendte seg til Fagskolen Oslo da de opplevde et akutt behov for etterutdanning av fagarbeidere innenfor digitalisering. Dette viser fagskolenes særegne kvalitet som må rendyrkes og legges til grunn for utvikling av ny strategi. Hvis fagarbeidere trenger spesialisering skal de ha mulighet til å sette sammen studier til yrkesbachelor eller yrkesmaster på lik linje med høyere utdanning.

Vis handlekraft

Vi forventer at regjeringen setter kraft bak ordene gjennom den nye strategien for høyere yrkesfaglig utdanning.  For det første trenger vi en statlig finansieringsordning som dekker de faktiske kostnadene. For det andre trenger høyere yrkesfaglig utdanning institusjonsakkreditering for å bli autonome med tanke på opprettelse av studietilbud, samt å gi studenter mulighet for å sette sammen egne yrkesfaglige grader. For det tredje trenger høyere yrkesfaglig utdanning å bli plassert på samme nivå som de øvrige høyere utdanningsinstitusjonene, på nivå 6 i kvalifikasjonsrammeverket.

Hele Norge er tjent med at vi får en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning som verdsetter og anerkjenner fagskolens betydning for å utvikle et kompetent arbeidsliv.