En ny «utdanningssøyle» med mer penger og mer frihet

Og de tallrike fremmøtte ble ikke skuffet denne fredagen. For når Aasland på den store videoskjermen viser et bilde av en diamant og kaller den norske fagskolene «juvelen i utdanningssystemet», blir det raskt tydelig at stortingsmeldingen inneholder mye og godt nytt for skoleslaget.

«Vår viktigste ressurs»

– Flere hoder med rett kompetanse på rett sted til rett tid, det er målet. Og vi har ikke råd til å sløse med vår viktigste og knappeste ressurs, nemlig fagfolk. Derfor må vi ruste opp fagskolene og dekke det store kompetansebehovet, sa ministeren for forskning og høyere utdanning. Hun understreket fagskolenes særpreg; deres fleksibilitet og unike evne til å være tett på arbeidslivet. I dag har 660.000 nordmenn yrkesfaglig bakgrunn, og disse må kunne videreutdanne seg og spesialisere seg - gjennom hele livet. 

Aasland trakk fem hovedgrep i den nye stortingsmeldingen, altså hva Regjeringen vil gjøre for å sette fagskolene i stand til å møte de mange nye krav de neste årene vil bringe. Grepene handler om penger, frihet til å utvikle nye studier – og ikke minst utviklingen av det som kalles en ny utdanningssøyle. Altså en søyle for yrkesfag, tilsvarende den som allerede finnes for høyskoler og yrkesfag – der det tilbys ulike utdanningsnivåer og muligheter for økt kompetanse.

Nivå 6 og 7

Rent formelt skal «yrkessøylen» bygges ut fra det som i dag kalles nivå 5 og videre til nivå 6 og 7. Altså til en ny og høyere yrkesfaglig utdanning.

–  Nivået skal heves, samtidig som vi vil ivareta yrkesfagenes særpreg. Den nye søylen tydeliggjør en ny karrierevei. På spørsmål etter redegjørelsen svarte Aasland at det pr. i dag ikke er foreslått noen navn på de nye gradene, og at det bør gjøres et arbeid med dette for å forklare forskjellene på de to søylene.

Mer penger

De mange fra fagskolesektoren som hadde møtt opp på Økern, fikk også høre et budskap om økte ressurser. Et viktig prosenttall var 14. Som er økningen i driftstilskuddet som skal gis fra fylkeskommunen (som er de offentlige fagskolenes eier) for et gjennomført studieløp tilsvarende 60 studiepoeng. Økningen er planlagt med full effekt fra 2027. Videre varslet Aasland et økt rammetilskudd til fagskolene, noe som vil gi skolene økt frihet og større muligheter til å utvikle nye og oppdaterte studietilbud. Kapasiteten hos fagskolene skal forsterkes, Aasland fremhevet fagskolene som en viktig brikke i arbeidslivet både regionalt og lokalt. Meldingen har et svært tydelig budskap om at den vil «sikre flere kandidater og flere mer kompetente kandidater til norsk arbeidsliv».

Samfunnsoppdrag og poeng

Stortingsmeldingen varsler også mer tydelige formuleringer om fagskolenes samfunnsoppdrag, at de får klarere retningslinjer i sitt arbeid. Det skal også arbeides med internasjonalisering, altså at fagskolene får et karakter- eller poengsystem som kan vise andre land hvilken kompetanse norske fagfolk (og deres bedrifter) besitter. Fra noen fagskoler har det vært fremmet forslag om at Norge skal knytte seg til det europeiske ECTS-systemet, en ordning  der studentene får en sømløs overgang mellom ulike utdanninger. I dag får fagskolestudentene studiepoeng, men disse har begrensninger på hvor de kan benyttes, altså hvis man ønsker ytterligere utdanning. Aasland pekte på at meldingen vil utrede mer om ECTS og andre mulige løsninger.

Studentombud

Et tiltak som raskt vil bli gjennomført, er opprettelsen av et nasjonalt studentombud. Et slikt ombud skal ivareta studentenes rettigheter og omfatter bl.a. læringsmiljø, eksamen, veiledning og at virksomheten drives i samsvar med lover og regler.

–  Mye er gjort, og mye skal gjøres. Juvelen jeg viser til her i dag, er en diamant. Den skal fortsatt slipes, men kantene består, var Sigrun Aaslands avsluttende ord da hun presenterte meldingen. Mye tyder altså på at hun med denne meldingen imøtekom mange av fagskolesektorens ønsker (se egen sak).