Hopp til hovedinnholdHopp til hovedinnhold
Fra presentasjonen av en ny LO-rapport

Rekordmange deltok og en fullstappa sal på Folkets Hjørne fikk høre innlegg fra LOs ledelse ved Trude Tinnlund. Hun overrakte statsråd Sigrun Aasland en rapport om kvalifikasjonsrammeverkene i Europa, skrevet av Jens Bjørnåvold.

LO i ny rapport: Yrkesfaglig kompetanse er fremtidens vinner

Arbeidslivet endrer seg. Utdanningslandskapet må tilpasses arbeidslivet. Fagarbeidere blir stadig viktigere, og arbeidsoppgavene mer kompliserte. En ny rapport, bestilt av LO, vurderer utfordringene knyttet til en egen yrkesfaglig utdanningssøyle.

Regjeringen ønsker å videreutvikle det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og gi rom for en egen yrkesfaglig utdanningssøyle.

Artikkelen fortsetter under bildet ...
Presentasjonsbilde med forfatteren Jens Bjørnåvold
Det er Jens Bjørnåvold som har utarbeidet rapporten om Kvalifikasjonsrammeverkene i Europa.

LO har bestilt rapporten «Hva forventes av høyere yrkesfaglig utdanning? En sammenlignende analyse av europeiske kvalifikasjonsrammeverk» av den europeiske yrkesutdanningseksperten Jens Bjørnåvold.

En revisjon må inkludere alle nivåer i kvalifikasjonsrammeverket. De videregående fagutdanningene utgjør grunnfjellet for norske yrkesfag og må dermed inkluderes i dette arbeidet.

Rapport-forside
Det er LO som har bestilt denne rapporten.

Vi kan bygge hele yrkesveien

Stortingets beslutning om å åpne nivå 6 og 7 for høyere yrkesfaglig utdanning betyr at vi kan bygge hele yrkesveien fra fagbrev til høyere nivå i utdanningssystemet. Revisjonene av kvalifikasjonsrammeverket NKR må fungere som et kompass i utviklingen av kvalifikasjoner. Vel så viktig er det at kvalifikasjonsrammeverket også forstås av studenter og arbeidsgivere, og at det innehar klare forventninger til hva som er forskjellen på de ulike nivåene.

Styrkingen av høyere yrkesfaglig utdanning må bygge videre på det som i dag er godt utviklet og basert på lang erfaring. I tillegg må utdanningen trekke veksler på andre lands erfaringer, eksempelvis Tyskland, i arbeidet med en ny og styrket utdanningssøyle.

Følgende aspekter bør fungere som kompass og styringsverktøy:

  • Ansvar – en forventning til betydningen av læringsstrategiene
  • Selvstendighet og autonomi – en forventning tett koblet til ansvar fra novise til ekspert
  • Spesialisering og vanskelighetsgrad – en forventning til grad av spesialisering og kompleksitet
  • Omfang og bredde – å identifisere grenser for kvalifikasjon og kompetanseområder
  • Endring, uforutsigbarhet og læring – handler om å lære kandidatene å håndtere uforutsigbarhet og endring
  • Ledelse – er et område som fremkommer i de fleste andre lands rammeverk, særlig de landene som har kommet lengst når det gjelder høyere yrkesfag
  • Nyskaping og entreprenørskap – dette er områder som fremstår sentrale for utviklingen av den yrkesfaglige søylen
  • Akademisk forskning og arbeidslivsbasert utvikling – dette viser viktigheten av at høyere yrkesfag prioriterer systematisk utviklingsarbeid
  • Nøkkelkompetanse – viser betydningen av «transversal skills and competences» på europeisk nivå
  • Begrepskonsistens – forventningene til yrkesfagene må beskrives innenfor et konsistent begrepsapparat som dekker alle relevante nivåer

Viktige temaer for det videre arbeidet:

  • Hvilke aktører skal/kan bidra til høyere yrkesfaglig utdanning?
  • Er det mulig å tenke seg en norsk versjon av den tyske modellen: Kontinuerlig yrkesutdanning som strekker seg fra fagbrev til Master Professional?
  • Hvordan verdsette realkompetanse? Å verdsette erfaringsbasert og praksisbasert læring er en viktig premiss for å utvikle fagskolens unike særpreg. Fagskolen har erfaring med bruk av rammeverket Balansekunst – kanskje det bør oppskaleres som kompass og styringsverktøy?

LES OGSÅ

LO i ny rapport: Yrkesfaglig kompetanse er fremtidens vinner