Hopp til hovedinnholdHopp til hovedinnhold
utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap)

– Grepene vi tar nå, vil gi flere fagarbeidere mulighet til å spesialisere seg hele livet, og være med på å styrke Norges konkurransekraft, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Tekst: Lars-Ludvig Røed

Åpner for mer avanserte fagskoleutdanninger

Nå skal fagskolene få utvikle seg videre: Arbeidet med å tilby utdanning utover dagens nivå er i gang. Yrkesfagenes «utdanningssøyle» skal få vokse.

«En festdag», sa lederen av Fagskolerådet.

«Fagskolene er kommet inn som en kule i utdanningssystemet vårt,» sa statsråd Sigrun Aasland.

Mange var fornøyde da et «kickoff» fant sted i Oslo nylig. At det vanskelige navnet «Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk» (NKR) sto sentralt, la ingen demper på stemningen. For arbeidet som nå skal skje med NKR, vil bety en stor endring for landets fagskoler. Først og fremst ved at fagskolene skal få tilby undervisning på det som kalles nivå 6 og 7, en klar utvidelse av dagens tilbud som stanser på nivå 5.

To søyler

Dessuten ble det igjen fastslått at Norge nå får to «utdanningssøyler», altså både en yrkesfaglig og en akademisk. Som ikke skal være like – men likeverdige. Og at det nå skal utarbeides regler og innhold som sørger å ivareta begge søylers egenart – og samtidig forbedre samarbeidet mellom fagskoler og høyskoler/universiteter (UH-sektoren). Ikke minst ved å sikre smidige overganger for studenter mellom de to søylene. Sentralt står også studiepoeng-systemet ECTS, altså at fagskolene kan få benytte samme type studiepoeng som UH-sektoren. 

Lære hele livet

– Arbeidslivet kommer til å mangle viktig kompetanse i årene framover, og vi trenger flere med fagskoleutdanning. Grepene vi tar nå, vil gi flere fagarbeidere mulighet til å spesialisere seg hele livet, og være med på å styrke Norges konkurransekraft, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Bred interesse

Arbeidet med NKR vekker bred interesse. Deltakere fra utdanningsinstitusjoner, fylkeskommunene, parter i arbeidslivet, interesseorganisasjoner og studentorganisasjoner var til sted da Aasland sparket arbeidet i gang. Regjeringen vil nå altså revidere kvalifikasjonsrammeverket slik at fagskolene får mulighet til å tilby høyere yrkesfaglig utdanning. I tillegg skal nivåbeskrivelsene for universitets- og høyskoleutdanninger gjennomgås. En viktig føring for arbeidet er å ivareta helheten og sammenhengen i rammeverket.

Innspillsmøter

Kunnskapsdepartementet har gitt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) oppdraget med å utarbeide nye og reviderte nivåbeskrivelser innen 1. november i år. Deretter skal forslaget sendes på høring. Framover skal det holdes dialogmøter om arbeidet i Bergen, Tromsø og Trondheim, der skal relevante aktører få komme med innspill.

Navn?

Deler av fagskole-sektoren har i flere år arbeidet med å skaffe skolene mulighet for å øke sitt utdanningstilbud. Et resultat av dette er opprettelsen av Høfy, Høyskolen for yrkesfag (Høfy), som i dag tilbyr en egen bachelor-utdanning. Hva fagskolenes oppgraderte utdanning etter hvert skal kalles, er ikke bestemt. Oppdraget til HK-dir omfatter ikke å foreslå benevnelser for fagskoleutdanning, regler om akkreditering, kvalitetssikring og opptak. Arbeidet skal heller ikke omfatte ikke-formell eller uformell læring.

Åpner for mer avanserte fagskoleutdanninger