– Vil satse på fagskolene

Det var ingen tvil om fagskolens betydning da statsråd Ola Borten Moe onsdag morgen besøkte Kuben og Fagskolen Oslo. I et timelangt, innholdsrikt møte fikk forsknings- og høyere utdanningsministeren utdype sitt syn på skoleslaget – og han fikk av studenter, lærere og administrasjon høre om skolens tilbud og dagligliv.

– Veldig interessant og spennende. Fagskolens innsats er «a work in progress», det er viktige innspill dere kommer med og viktige diskusjoner dere inviterer til, sa Borten Moe etter møtet. Da hadde temaer som utvikling av nye studier, fleksibilitet, karrierevei, flere studieplasser og finansiering vært luftet. Og statsråden var altså tydelig på sin støtte til fagskolens arbeid og rolle:

Fleksibilitet

– Regjeringen ønsker å satse på fagskolene. Sektoren opplever sterk vekst, og fagskolenes satsing på fleksibilitet med heltid og deltid betyr at dere når stadig bredere ut. Behovet for fagskoleutdanning er stort både i Oslo og distriktene, sa statsråden og pekte på det nære samarbeidet med arbeidslivet:

– Fagskolene er i dag tett på behovene hos bedrifter og institusjoner. Her har dere tatt et rom fra høyskoler og universiteter. Med den praksisnære undervisningen dere tilbyr, kombinert med volum og kvalitet, er dette en naturlig utvikling, sa Borten Moe – og fikk umiddelbart spørsmålet:

– Men hva med studieplasser?

– Det vil dere få!

Stortingsmelding

Statsråden pekte på at en stortingsmelding om utdanningssektoren er på vei, og understreket at Norge trenger yrkesaktive mennesker. Arbeidet med å utnytte befolkningen bedre vil gi en viktig rolle for fagskolene, mente han, ikke minst er det et stort potensial i skjæringspunktet mellom Nav og utdanningsinstitusjonene. Her kunne Eirik Christensen, BIM-student, fortelle statsråden om sin egen situasjon: Fordi helseplager hindret ham i å fortsette i elektrikerjobben, valgte han å videreutdanne seg i BIM-faget. Før han er ferdig utdannet, har han allerede fått tilbud om jobb. Også studenter og lærere fra helsefag og elkraft bidro med korte rapporter om studiehverdag, fagskolens kompetansebygging og interesserte arbeidsgivere - en orientering som statsråden betegnet som både nyttig og inspirerende.

Med seg på «laget» på møtet hadde Ola Borten Moe fått med seg Kamzy Gunaratnam, stortingsrepresentant (Ap) fra Oslo. Hun delte ministerens visjoner for fagskolene, men pekte på en ekstra utfordring i Oslo; at det for mange unge i dag ikke er naturlig å velge yrkesfag.

– Her er det en stor oppgave, og fagskolen har et stort potensial for å være en kraft i nærmiljøet, sa Gunaratnam. Hun minnet om at både kultursektoren og næringslivet vil få «klynger» geografisk nær skolen – og at skolen kan bidra med gode innspill og verktøy.

Snur seg raskt

At fagskolen raskt kan snu seg rundt og tilby studier som er ønsket og etterspurt i arbeidslivet, var et tema både skolen og statsråden tok opp.

– Vi har klart å utvikle et nytt studium i løpet av ett år. Vårt nyeste fag er sceneteknisk produksjon, det første i sitt slag i Norge. Vi gikk til bransjen og spurte hva de ønsket, og på bakgrunn av det lagde vi studieplaner. Nå har vi 90 søkere til 20 studieplasser, fortalte en fornøyd rektor Kirsti Andresen.

Ola Borten Moe kunne kvittere med at nye studier framover vil kunne bli raskere godkjent enn i dag. Det er Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som nå har myndighet til å godkjenne, men nå foreslås såkalt institusjonsakkreditering, altså at den enkelte institusjon/fagskole selv skal få bestemme om et studium kan settes i gang.

– Altså tett på og raskere, sa statsråden og opplyste om at forslaget skal sendes ut på høring. De store fagskolene vil komme «først i køen»; skolene må ha tilstrekkelig kompetanse og ressurser for å håndtere egen akkreditering.

Høyere utdanning? 

Noe mer nølende var Ola Borten Moe i spørsmålet om å bygge en yrkesfaglig karrierevei utover fagskolen, altså å anerkjenne høyere yrkesfaglig utdanning med yrkesbachelor, yrkesmaster og phd (som i akademisk utdanning).  

– Jeg trenger nok en vennlig overbevisning om hvorvidt det er riktig å satse på dette. Hva tenker dere selv, er det en frykt for akademisering, spurte statsråden da rektor Kirsti Andresen tok opp temaet. Hun var ikke bekymret og pekte isteden på at det er behov for en likeverdig utdanningsvei for både akademisk og høyere yrkesfaglig utdanning, altså å bygge yrkesveien helt til topps i utdanningssystemet. Dette vil være et løft for yrkesfagene, mente rektor. En slik satsing vil kreve ulike modeller for læring som ivaretar behovet for praksisnærhet og samarbeid med arbeidslivet, dvs. i tråd med fagskolens kjerneverdier. Sentralt står å rendyrke en gjennomgående praktisk tilnærming som pedagogisk metode i hele opplæringsløpet.

En hemmelighet?

Samtidig som godordene var mange om fagskolen, kalte Borten Moe skoleslaget «en godt bevart hemmelighet». Han stilte derfor møtedeltakerne spørsmålet «Vet næringslivet nok om hvem dere er og hva dere tilbyr?»

Svaret fra skolen var at mange i ulike bransjer selv har fagskolebakgrunn – og dermed kjenner til utdanningsmulighetene. En del bransjer og stillinger stiller dessuten krav om fagskoleeksamen. På spørsmål om hva statsråden selv tenker om omdømme-bygging, ga han uttrykk for optimisme:

– Sektoren vokser i omfang. Stadig flere tusener av ferdig utdannede studenter går ut i jobb – og gjør det kjent i sine bedrifter og organisasjoner om viktigheten av fagutdanning.