Håper på et historisk løft

Andresen er spent optimist foran fredagens begivenhet på Fagskolen Oslo: Der skal den nye stortingsmeldingen om fagskolene legges fram av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. Ni år er gått siden forrige melding, og i denne perioden har behovet for fagskoleutdanning og økt kompetanse i yrkesfagene bare vokst. Og det kan altså gå mot et «gjennombrudd» for yrkesfagene.

To søyler

– Vi har store forventninger om en «to-søyle-modell», altså at yrkesfaglig utdanning blir en parallell til dagens akademia. De to er forskjellige ved at vi er satser på erfaring og praksis, mens akademia jo er basert på forskning. Vi skal ikke drive forskning, men vi skal bruke forskning, sier Kirsti Andresen, rektor på Fagskolen Oslo.

En slik likestilling kan skje ved at fagskolene får utvide sine studietilbud og formelt bli løftet opp til utdanningsnivåene 6 og 7, mens skoleslaget i dag rangeres til 5 og 5.2. 

– Dette er noe vi har ønsket oss lenge. Det vil innebære en sterk nivåheving for fagskolene. Det vil øke vår status, og det vil øke søkingen til skolene. I dag tenker for mange unge mer på en mastergrad enn et mesterbrev, og det går ikke lenger. NHOs kompetansebarometer forteller oss hvert år om et stort og udekket behov for fagarbeidere og fagarbeidere med høyere yrkesfaglig utdanning, og med et utdanningstilbud på et høyere nivå som gir ytterligere kompetanse og fordypning i allerede eksisterende utdanning, så vil mange flere fagarbeidere oppleve muligheter til videreutdanning, og arbeidslivet får i større grad dekket det kompetansebehovet de har, sier Andresen.

Sømløst?

Hun – og mange av hennes rektorkolleger i andre fylker – håper også at fagskolene skal få inngå i ECTS-systemet. Dette er et europeisk system som sammenligner og sidestiller studiepoeng nasjonalt og på tvers av europeiske land. Dette kan bidra til en sømløs overgang mellom ulike utdanninger. I dag får fagskolestudentene studiepoeng, men det er klare begrensninger på  hvor disse kan benyttes, altså hvis man ønsker ytterligere utdanning. Med ECTS i fagskolen forandres hindringer til aksept og full verdsetting.

Tydelige eiere

Et annet ønske er å få et tydelig og nærmere forhold til fagskolenes eiere. Det er i dag fylkeskommunene som eier de offentlige fagskolene (i tillegg finnes det en del private).

– I dag opplever vi at fylkeskommunene er litt vage. Vi ønsker et tydeligere eierskap, at de gjøres bedre rustet til å forvalte, at det stilles krav – og at vi i skolene leverer i henhold til disse kravene, sier rektor Andresen.

Finansiering

Hun håper også på en forbedret finansieringsmodell. I dag gis 80 prosent av støtten til fagskolene som et grunntilskudd, mens de resterende 20 prosent tildeles etter rapportering om studentenes resultater. I disse siste 20 prosentene er det forventninger om en høyere sum, noe som vil gi fagskolene økt armslag og utviklingsmuligheter.

… og loven

En høringsrunde har altså inngått i arbeidet med stortingsmeldingen, og Fagskolen Oslo har flagget et ønske om endringer i fagskoleloven.

– Vi ønsker formuleringer som tydeliggjør fagskolens samfunnsoppdrag, en lovtekst som hjelper oss med å utvikle kompetansen vi skal ha hos våre uteksaminerte studenter. I dag er disse formuleringene vage, sier rektor Kirsti Andresen. Om hun får sine ulike forventninger oppfylt, vil altså denne uken gi svar på – når statsråden besøker Kuben.

– Ja, jeg er spent på fredagen!