Flott besøk av arbeidsbyråd Usman Mushtaq

Rektor Kirsti Andresen presenterte fagskolen og studietilbud, visjon og metodikk. En overordnet systematikk ved skolen er å benytte arbeidsmetoder i undervisningen som studentene vil møte i arbeidslivet. Høyere yrkesfaglig utdanning er spesielt egnet til å etablere flerfaglige kompetanser som er nødvendig for å lykkes i det grønne skifte. Fagskolen jobber med erfaringsbasert praktisk tilnærming til system- og teknologiforståelse. Derfor er fagskolekandidater spesielt kompetente til utvikling, prosjektering, drift og ledelse av bærekraftige virksomheter.

Utvikler nye studier

Fagskolen har som mål å være den foretrukne part for arbeidslivet og vi er stole av at tariffpartene Virke og Creo henvendte seg til skolen for utvikling av studiet Sceneteknisk produksjon. Med 90 søkere på 20 plasser så er det tydelig behov der ute. 

- Utdanningen er bestilt av bransjen, og vi er glade for at bransjen fortsetter det tette samarbeidet med skolen og bl.a. tilbyr praksisarena for studentene, sier Kirsti Andresen.

Fotograf: Tom Kolstad

Vi besøker byggfagstudentene som presenterer fag, prosjekter og læringsaktiviteter

Studentene på byggfag hadde rigget seg opp i det digitale samhandlings-rommet og forberedt presentasjoner av ulike læringsaktiviteter, fra læring på folkemuseet med gamle byggeskikker til utvikling av egne studentbedrifter. Fagskolen har til og med egne studentambassadører som har profesjonalisert seg på bruk av sosiale medier. 

– Meget interessant å møte studentene og se hvordan de jobber, sier Usman Mushtaq.

Aktivt studentmiljø og engasjement

Christine Grace Cabello Moltu, er student på Elkraft og har fagbrev i elektrikerfaget. Tidligere har hun jobbet på Ulstein verft, der hun deltok i arbeidet med ekspedisjonscruise for National Geographic, og verdens største kabellegger for Nexans. Hun startet på fagskolen for å få en dypere kompetanse innenfor faget.  

- Grunnen til jeg liker meg på skolen er fordi vi har lærere som har mye kunnskap i det de underviser i. Dessuten liker jeg miljøet på skolen. Vi har mange sosiale aktiviteter på skolen, og jeg tror en av grunnene til at vi klarer å skape et godt miljø er på grunn av de forskjellige utvalgene vi har og fadderuke på starten av året, sier hun.

– Her er mye som skjer og jeg liker det å engasjere med i det aktive studentdemokratiet vi har! Christine er blant annet nestleder i studentrådet, leder i sosialutvalget, sitter i kvalitetsutvalget og næringslivsutvalget og er studentrepresentant i AMU.  På skolen jobber vi med problembasert læring. Dette er en metode som skolen har valgt å bruke fordi dette er arbeidsmetodene studentene vil møte i arbeidslivet. 

– Det er en fin måte å lære på. Vi utvikler selvstendighet ved å lære å løse problemer uten å være avhengig av å bli fortalt hva vi skal gjøre. Vi jobber ofte i grupper, og vi lærer hvordan vi skal samarbeide med andre og komme frem til en god løsning, avslutter Christine.

Stort behov for kompetanse innenfor helse- og oppvekstfag

Det blir færre ansatte per pasient og flere yrkesgrupper må brukes annerledes i helsevesenet. Iflg. Helsepersonellkommisjonen sin innstilling vil videreutdanning av helsefagarbeidere bli en svært viktig ressurs. Fagskolen tilbyr en rekke utdanninger for helsefagarbeidere. Det er avgjørende at kompetanseutvikling må skje på helsefagarbeidernes premisser. De må få mulighet til å ta videre utdanning mens de er i jobb slik at de kan spesialisere seg på flere oppgaver.

– Fagskolen tilbyr flere typer høyre utdanning for helsefagarbeidere, sier avdelingsleder Olaug Vibe, og fortsetter – det er økning av demente, vi må forebygge rus og psykiatri og bygge kompetanse innen barns og unges oppvekst.  

Fagskolen har spesialstudier for dette. Demens og alderspsykiatri er et studium som gjør kandidaten i stand til å møte den enkelte bruker der han eller hun er, på bakgrunn av innsikt i den enkeltes livsfortelling og sykdomshistorie. Psykisk helsearbeid og rusarbeid er at studium som gir spisskompetanse i arbeid med mennesker med psykiske helseproblemer og rusproblematikk. Fagskolen har også et spesialstudium for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, slik at yrkesutøver står bedre rustet til å møte utfordringer i barnehage, skole, SFO og annet barne- og ungdomsarbeid.

Fagskolen har spesialisert seg på læringsarealer tilrettelagt for aktiv læring og digital samhandling

Faglærer på BIM (bygningsinformasjonsmodellering), Harald Selvær, innledet om betydningen av arbeidet med digital samhandling. Studentene Christine Wendt, Henriette Vøyenli og Issam Abarkan håndterte digitale modeller og forklarte betydningen av deres læringsutbytte på fagskolens BIM-linjer. En utfordring i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen er press på byggetider, kostbare byggefeil og kostnadsoverskridelser.  Flere byggherrer stiller nå konkrete krav til arealene som stilles til disposisjon for prosjekteringen av nye bygg, og til hvordan prosjektgruppen skal arbeide før og etter byggestart. Innholdet i kravene er knyttet til at deltagerne lett skal kunne dele informasjon, jobbe med problemløsninger på interaktive tavler, være fysisk samlokalisert over tid og de skal oppmuntres til tverrfaglig samhandling.

Samarbeid med arbeidslivet er helt sentralt for fagskolen 

Bransjedirektør Jorulf Brøvig Silde i NHO Service og Handel ser stor nytteverdi av det strategiske og praktiske samarbeidet mellom næringslivet og Fagskolen Oslo og vektlegger særlig den direkte dialog med bedriftene som framtidens arbeidsgivere for studentene.

– Næringslivet er helt avhengig av høyere yrkesfaglig utdanning for å møte utfordringene knyttet til digitalisering, bærekraft og partssamarbeid og mangfoldsledelse. Drift- og servicebransjene er allerede samfunnsmotorer innen inkludering og integrering og er store arbeidsplasser for fagutdannede og internt opplærte, sier Brøvig Silde. 

I samarbeid med Fagskolen Oslo har bransjene nå utviklet tre mellomlederutdannelser for framtidens mellomledere; renholdsledelse, storkjøkken- og kantineledelse samt vaktmester- og byggdriftledelse. Utdanningstilbudene er allerede testet i form av pilotgjennomføringer i regi av Fagskolen Oslo med fagpersoner og ledere i våre medlemsbedrifter og gjennom samarbeid med Norsk Arbeidsmandsforbund. Bedriftene ser nå fram til at disse utdannelsen fullfinansieres av skoleeier på vanlig måte. 

Fagskolen vokser ut av lokalene 

Fagskolen vokser og har behov for nye lokaler. Fagskolen ønsker å flytte inn i den nye næringsklyngen Construction City som blir ferdigstilt i 2025. 

– Vi mangler den integrerte helhetlig tenkningen mellom utdanning og arbeidsliv. Vi har ikke samlokalisert utdanningsinstitusjoner og mottakende arbeids- og næringsliv. Nå har vi anledning til dette i samarbeidet med klyngen Construction City, sier Anne K. Eggen Lervik.

Slik kan fagskolen utvikle nye utdanningsløp som gjenspeiler behovene i arbeidslivet. Fagskolen ligger midt i innovasjonsdistrikt Sirkulære Hovinbyen. Innovasjon og utvikling handler om en svært sentral driver:  kompetanse. Vi krysser fingere for flytteprosess, vedtak og innstilling fra byrådet for arbeid, integrering og sosiale tjenester og endelig sak i bystyret. Fagskolen er klar til å levere kompetanse og bidra til Oslos innovasjon og utvikling. 

Vi takker for at byråden tok seg tid til å besøke fagskolen. På gjensyn!