Fagskolen Oslo Akershus vant Utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning 2019 for tiltaket ’Digital samhandling’

Prisvinnere: Fagskolen Oslo Akershus vinner Utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning 2019 med tiltaket Digital samhandling.

Fra venstre: Ingeborg Laukvik, leder Nasjonalt fagskoleråd, Arvid Ellingsen, styreleder, Kirsti Andresen, rektor, Gro Tjore, assisterende direktør Diku, Tom Erlend Skaug, statssekretær og Harald Selvær, lektor. (Foto: Lasse Kristensen)

Fagskolen Oslo Akershus vant prisen for sitt arbeid med utviklingen av læringsmetodikk innenfor digital samhandling som setter fagskolestudenter i stand til å lære og bruke Integrated Concurrent Engineering (ICE).  – En verdig vinner, sier Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Prisen, som er på 1 million kroner, ble delt ut på Fagskolekonferansen av statssekretær i Kunnskapsdepartementet Tom Erlend Skaug i Lillestrøm. Konferansen arrangeres av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) og Nasjonalt fagskoleråd

Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning belønner fremragende arbeid med utdanningskvalitet og skal stimulere institusjonene og fagmiljøene til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine.

-Fagskolen Oslo Akershus er en verdig vinner til årets pris med tiltaket "Digital samhandling". Fagskolens digitale samhandlingsrom bidrar til at fagskolekandidatene får bedre og mer yrkespraktisk kompetanse i å planlegge og gjennomføre komplekse byggeprosjekter. Dette er kunnskap som er spesielt etterspurt i bygg- og anleggsbransjen. Jeg håper arbeidet til Fagskolen Oslo Akershus vil inspirere andre fagskoler til å gjøre fagskoleutdanningen enda bedre, sier statssekretæren under utdeling av prisen.

– Vi er veldig stolte over å få denne prisen. Prisen anerkjenner studentenes kompetanse og gir økt status for høyere yrkesfaglig utdanning, sier Kirsti Andresen, rektor ved Fagskolen Oslo Akershus.

Etterspurt kompetanse

Prosjektet ble opprettet for å lære studentene om Integrated Concurrent Engineering (ICE), som er en viktig og moderne metode som blant annet brukes i byggeprosesser.

– Fagskolens digitale samhandlingsrom bidrar til at fagskolekandidatene får bedre og mer yrkespraktisk kompetanse i å planlegge og gjennomføre komplekse byggeprosjekter. Læringsmetodikken er svært etterspurt i næringslivet, spesielt innenfor bygg- anleggs- og eiendomsnæringen (BAE-bransjen).

Fagskolestudentene får kompetanse i å effektivisere prosjektering av komplekse byggeprosesser ved å ta i bruk samhandling, digitale verktøyer og interaktive plattformer. Teknologien og metodikken er knyttet til bygningsinformasjonsmodellering (BIM) og bruk av Integrated Concurrent Engineering (ICE). En ICE-prosess søker å bygge ned de lineære arbeidsprosessene og fasilitere tverrfaglig samarbeid gjennom hele prosjekteringsfasen.

Næringslivet bruker digital samhandling hos Fagskolen Oslo Akershus

Store byggeprosjekter i Oslo bruker ICE-rommet på Fagskolen og gjennomfører såkalte ICE-møter. Denne reelle bruken gir en klar indikasjon på kvaliteten i prosjektet og anvendelsen i metoden. Et eksempel er Prosjekt Nytt nasjonalmuseum som gjennomførte ICE-møter i FOAs lokaler.

Profesjonelle og innovative lærekrefter

-Denne prisen retter også fokuset mot våre dyktige lærerkrefter, og spesielt BIM-teamet ved Harald Selvær, som har forsket på Digital samhandling i samarbeid med byggebransjen, og utviklet denne læringsmetodikken tilpasset høyere yrkesfaglig utdanning, sier Kirsti Andresen.

Relevant for arbeidslivet

I juryens begrunnelse står det blant annet at prisen tildeles et nyskapende og velbegrunnet tiltak som har som mål å styrke utdanningskvaliteten ved fagskolen, og som imøtegår behov i arbeidslivet.

Digital samhandling har vært knyttet til et masterstudium i yrkespedagogikk på OsloMET, designet som aksjonsforskning. Alle faser er gjennomført i samarbeid med studenter, ansatte og arbeidsliv. 

I juryens begrunnelse står det:

"Prisen tildeles et nyskapende og velbegrunnet tiltak, som har som mål å styrke utdanningskvaliteten ved institusjonen. Prosjektets faglige begrunnelse ligger i utvikling av undervisningsforløp, som har til formål å lære studentene om Integrated Concurrent Engineering (ICE), som er en viktig og moderne metode som blant annet brukes i byggeprosesser. Som sådan imøtekommer prosjektet arbeidslivets behov. Tiltaket har vært knyttet til et masterstudium i yrkespedagogikk på OsloMET, designet som aksjonsforskning. Alle faser av tiltaket er gjennomført i samarbeid mellom studenter, ansatte og arbeidsliv. Det er blant annet foretatt før- og etterundersøkelser basert på kvalitative intervjuer med arbeidslivsrespresentanter, og tiltaket framstår meget velorganisert, godt forankret og systematisk. ICE-metoden er opprinnelig utviklet i USA og en faglærer har vært på sertifiseringkurs på Stanford University og har etterpå fulgt en virksomhets arbeid med ICE i praksis gjennom et år. Kjernen i prosjektet har vært å utvikle en didaktikk, inkl. omfattende begrepsavklaring og utvikling av ny faglig terminologi. Metoden setter studentene i stand til å delta i og lede ICE-prosesser og prosjektet er unikt, da studentene ikke tidligere har kunnet tilegne seg denne kunnskapen og kompetansen. Faglig er det nytt også å gå fra 2D til 3D-modellering. Vesentlig her er også det å lære å samarbeide på tvers av fag/bransjer - og å gå fra passive deltagere i byggmøter til aktive deltaker og ledere. Juryen vurderer at studentene gjennom dette lærer å samarbeide på bakgrunn av tillit og felles avgjørelser, hvilket er viktig i arbeidslivet.

Det er etablert et samhandlingsrom for samarbeid med virksomheter og selve bygge-, anleggs- og eiedomsbransjen (BAE), som fra før benytter ICE. Studentene arbeider i tverrfaglige team med relevante verktøy, som fra før benytter ICE. Studentene arbeider i tverrfaglige team med relevante verktøy, som de vil møte i arbeidslivet, og læringsutbyttet er vesentlig forbedret. Det har også vært en særlig kvalitetsoppfølging via Learning Space Rating Sytem (LSRS)-metoden i forhold til selve læringsmiljøet. Tilbakemeldingen fra studenter i jobb er god, de er i stand til å delta i og lede ICE-prosesser. Siden ICE-prosessen hittil ikke har vært en del av fagkoleutdanningens kvalitet og relevans, fordi studentene nå får mulighet til å tilegne seg kunnskap og kompetanse som ikke før har vært mulig. ICE-prosesser er relevant for alle fagdisipliner som er involvert i byggeprosjekter. og etterspørselen etter kompetanse til å delta i og lede slike prosesser vil derfor sannsynligvis øke. Utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning 2019 går til Fagskolen Oslo Akershus for tiltaket `Digital samhandling'."

Tiltaket skal bidra vesentlig til utvikling og forbedring av studentenes læringsutbytte

I byggebransjen foregår ICE-møter innenfor fastsatte rammer og en etablert praksis. Det har derimot tidligere ikke eksistert didaktikk for denne metoden rettet mot fagskolestudenter. Det finnes tilgjengelige kurs for næringslivet, men det finnes i liten grad svar på hvordan kursopplegget kan anvendes utenfor denne settingen. Fagskolen Oslo Akershus' utfordring har vært å lage et undervisningsopplegg som setter studentene i stand til å gå ut i jobb, og bidra både som ledere og deltakere i ICE-møter. Innhenting av erfaringer fra det gjennomførte prosjektet gir klare indikatorer på at arbeidet i vesentlig grad har gitt studentens evne til å lede digitale samhandlingsprosesser i reelle byggeprosjekter. Tilbakemeldingene fra studentene som etter studiet er ute i relevante jobber, er at de er i stand til å lede og utvikle ICE-prosesser i reelle byggeprosjekter.

Kvalitativt sprang innen prosjektering

Å gjennomføre en ICE-prosess med bruk av en tredimensjonal modell på interaktive tavler, har ført til et kvalitativt sprang innen prosjektering av bygg. For å forstå innholdet i dette spranget kan det være nyttig se på hvordan tverrfaglig prosjektering ble løst uten bruk av tredimensjonale modeller som grunnlag for samhandling. Tidligere ble todimensjonale tegningene fra ulike fagområder som arkitekt, elkraft og VVS lagt over hverandre på et lysbord og de ulike fagansvarlige så sammen på de manuelt overlagte tegningene for å avdekke konfliktområder. Gjennom fagkunnskap og erfaring var de i stand til å oppdage mange konflikter, men kvalitetskontrollen var manuell og ikke regelstyrt.

Bruken av ICE har likevel vist seg å være både komplisert og krevende for deltagerne. Den tradisjonelle rollen i et byggemøte er å sitte stille og svare ut henvendelser knyttet til eget fagområde. ICE-metodikken ønsker å trekke inn deltagernes tverrfaglighet og la nye løsninger finne sin form gjennom bruk av tredimensjonale bygningsmodeller og interaktive tavler. Det å ta ansvar for å lede ICE-møter i et reelt byggeprosjekt byr også på særegne utfordringer. Det er en oppgave som krever sammensatte ferdigheter; lederen må ha innsikt i tekniske løsninger, inngående kunnskap om BIM og ICE-prosesser, samt evne til å organisere fram nye løsninger basert på tidligere konfliktfylte og kompliserte forhold.

Kompetanse i å lede prosjekter

Det er derfor nødvendig at studentene i løpet av utdanningen får den nødvendige trygghet til å være positive bidragsytere, samt lede slike prosesser. Det å organisere fram deltagelse er en ferdighet som må utføres for å læres. Det er ikke tilstrekkelig å lese en manual for å oppnå resultater. Her blir studentenes egne aktiviteter knyttet til ICE i studietiden vesentlig for å utvikle eget læringsutbytte. Tilstedeværelsen av teknologi er heller ikke i seg selv tilstrekkelig for å stimulere til økt læringsutbytte. Fagskolen Oslo Akershus erfaring er at tilgang på gode teknologiske og interaktive løsninger, sammen med aktive didaktiske grep, må være tilstede for å utvikle evnen til problem og konfliktløsning i et digitalt miljø. Denne nye samforente evnen adresserer noen av BAE-bransjen utfordringer knyttet konflikter og behov for reduserte byggefeil. Dette er bidrag som er med på å gi studentene økt læringsutbytte.

Tiltaket skal gjennomføres i et aktivt samarbeid mellom studenter, ansatte og arbeidsliv.

Tiltaket er delt inn i tre faser; utforming av fysisk læringsareal, utvikling av læringsmetodikk og pågående videreutvikling av undervisningsopplegget. Alle fasene utvikles i tett samarbeid mellom studenter, ansatte og arbeidsliv. I forkant av prosjektet ble det gjennomført kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner fra Veidekke, ÅF, SWECO og Tønsbergprosjektet (utbygging av ny fløy ved sykehuset i Tønsberg). Innspillene fra dette arbeidet ga rammen for utformingen av et fysisk læringsareale. Innspill fra disse intervjuene var også startpunktet for utviklingen av aksjonene som inngikk i utviklingen av læringsmetoden.

Sertifisert lærer fra Stanford University

Før oppstart av prosjektet deltok en av skolens faglærere på Stanford University sitt sertifiseringskurs i ICE. Denne sertifiseringen foregikk i samarbeid med Veidekke ved at faglæreren over ett år fulgte et av Veidekkes byggeprosjekter som brukte ICE-møter som verktøy.

Utvikling av læringsmetodikken

Læringsmetodikken har blitt utviklet gjennom aksjonsforskning hvor involvering og deltagelse er grunnlaget for å utvikle ny læring. Det er Fagskolen Oslo Akershus' faglærere og studentenes egne brukeropplevelser som har vært fundamentet for utviklingen av prosjektet. Gjennom en serie ICE-møter, avholdt av og for faglærerne, ble erfaringer om ICE dokumentert. I de påfølgende oppsummerings- og evalueringsmøtene blant faglærerne ble rammen for studentenes egen læringsprosess satt på plass. Det betyr at når studentene selv gjennomførte ICE-møter, bygget innholdet på erfaringer og kunnskap fra nøkkelpersoner i BAE-næringen, samt erfaringer fra faglærerne på BIM-studiets bruk av ICE. Også studentenes bruk av ICE i tverrfaglige prosjekter har vært en del av aksjonsforskningsprosjektet. Studentenes aktiviteter har blitt innhentet, systematisert og gjort tilgjengelig for deltagerne underveis. Også i etterkant av studieåret har vi innhentet erfaringer fra studentene som deltok i aksjonsforskningsprosjektet. Noen av studentene, som etter endt studium fikk jobber knyttet til ICE i BAE-næringen, har blitt intervjuet om de opplever undervisningen har fungert opp mot hvordan ICE brukes på arbeidsplassen. Disse innspillene har vært verdifulle for å vurdere prosjektets reliabilitet og faglig relevans.

Overføringsverdi til annen høyere yrkesfaglig utdanning

Prosjektet Digital samhandling har tatt utgangspunkt i studiet for Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) på Fagskolen Oslo Akershus. Det er innen bruk av BIM at denne typen digital samhandling så langt har hatt sin største utbredelse, men bruken av ICE i dagens byggebransje er økende. Det betyr at også andre byggfaglige studenter vil måtte forholde seg til denne metodikken, selv om de ikke har gjennomført et dedikert BIM-studium. Skolen er i gang med å trekke andre tekniske fag tettere inn mot bruken av ICE spesielt og BIM generelt. ICE er relevant for alle fagdisipliner involvert i et byggeprosjekt. For skolens del betyr det at studiene innen bygningsteknikk, elkraft og KEM er naturlige deltagere i skolens videre arbeid med ICE.

Tverrfaglighet og samarbeid

Skolens tekniske linjene vil i større grad fokusere på tverrfaglighet, samhandling og digital problemløsing. Her vil et tilrettelagt næringsarealet, og en utarbeidet læringsmetodikk være viktig. Det betyr at prosjektet Digital samhandling har ført til en varig endring i innholdet av skolens undervisning. Nye årskull med studenter følger nå et læringsløp som er utviklet gjennom prosjektet Digital samhandling.

Vekst og videreutvikling av Digital samhandling

Med bakgrunn i erfaringene fra prosjektet Digital samhandling er vi i gang med å utforme nye interaktive klasserom, og utvikle aktiv læring tilpasset ny teknologi. De erfaringene som er gjort i sammenheng med utvikling av læring knyttet til ICE, lar seg anvende når større deler av skolen skal ta i bruk interaktive verktøy og digitale løsninger. Konkret betyr det å utforme arealer på en måte som stimulerer deltagelse, samhandling og bruk av interaktivitet. Denne utformingen av læringsarealer vil kvalitetssikres gjennom bruk av LSRS.

Construction City

Fagskolen Oslo Akershus har inngått et samarbeid med prosjektet Construction City (CC). CC består av bedrifter som bla OBOS, AF, NTNU, SINTEF, SWECO. CC tar mål av seg til å bli et av verdens fremste kompetansesenter for BAE-bransjen. Ett av områdene Fagskolen Oslo Akershus vil samarbeid med CC om er å videreutvikle bruken av ICE i byggefasen av et prosjekt. Arbeidet med prosjektet Digital samhandling blir på denne måten en døråpner for videre samarbeid med BAE-bransjen.

Nytt utdanningstilbud for fagarbeidere i BAE-bransjen

"Den digitale fagarbeider for bygg- og anlegg".  Fagskolen Oslo Akershus har utviklet et modulbasert deltidsstudium med tittel Den digitale fagarbeider. Målsettingen med studiet er å tilby fagarbeidere i BAE-bransjen læring i praktisk anvendelse av digitale verktøy og prosesser. Ett av temaene i denne utdanningen vil være bruk av ICE. Her vil fokuset være hvordan ICE vil påvirke produksjonen på byggeplass. Erfaringene fra prosjektet Digital samhandling vil være styrende for utformingen av denne delen av utdanningsløpet.

Vite mer?