Et nyskapende og skreddersydd studium for AKS-ansatte

– Alle grunnskolene i Oslo har barn med særskilte behov. Og omfanget øker.

Slik lyder kortversjonen når Karen-Anne Iuell forklarer bakgrunnen for det nye studiet «Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging». Iuell er fagansvarlig og ansatt på Fagskolen Oslo, og siden august i år har hun hatt 27 studenter i sving med å tilegne seg nye kunnskaper. Alle er de fast ansatte i Oslo-skolen og dets AKS-tilbud (Aktivitetsskolen), mange av dem jobber også som klasse-assistenter i skoletiden.

Det er første gang denne gruppen får et spesifikt studietilbud, og det er et resultat av et samarbeid mellom Utdanningsetaten og Fagskolen Oslo: Fagskolen utvikler og gjennomfører studiet, Utdanningsetaten gir stipendmidler til skolene for å frikjøpe tiden til de ansatte. Behovet for økt kompetanse i AKS er nemlig stort, utdyper Karen-Anne Iuell:

AKS: Mye å ta tak i

– Assistentene i AKS har en mangfoldig bakgrunn. Noen er barne- og ungdomsarbeidere, men mange er ufaglærte. AKS har heller ikke de samme krav til pedagogikk og bemanning som skolen har. Ofte er det mange flere barn pr. voksen på AKS enn i skoletiden. Samtidig har de AKS-ansatte en svært viktig oppgave, de tar vare på barna våre flere timer daglig. AKS-tilbudet i Oslo omfatter barn fra 1. til 4. klasse, og i tillegg får barn med behov for særskilt tilrettelegging mulighet til et utvidet AKS-tilbud ut 7. klasse. Vi møter en rekke utfordringer hos disse barna: Mange av dem har diagnoser, og de ansatte skal i tillegg håndtere flerkulturelle temaer, sosial ulikhet, syke foreldre, fattigdomsproblematikk etc. En svært viktig oppgave er å forebygge utenforskap, og da trengs kunnskap om utfordringene, noe det nye studiet vil bidra til, sier Iuell.

Full lønn

I tillegg til at Utdanningsetaten kjøper studieplassene, får de 27 utdanningsstipend. Skolene og studentene får da dekket utgifter til vikar, bøker og studieavgift. Hver tirsdag er full studiedag med fysisk fremmøte, altså uten at den faste lønnen reduseres. Ordningen medførte at søkerne ble flere enn studieplassene, og Iuell har derfor håp om at tilbudet vil fortsette med nye kull i årene som kommer – altså hvis finansiering kommer på plass. I tillegg til den økte kompetansen vil studentene få 60 studiepoeng når de er ferdige etter to år, altså slik ordningen er på andre deltidsstudier på fagskolen.

Grupper og individuelt

Denne tirsdagen jobbes det i grupper, studentene er som vanlig samlet i Utdanningsetatens lokaler på Helsfyr. De er bedt om å ta utgangspunkt i et etisk dilemma, f.eks. bruk av tvang mot barn, for så å bruke en etisk refleksjonsmodell til å diskutere det konkrete dilemmaet på egen arbeidsplass.

– Faglig påfyll og tid til refleksjon rundt felles problemstillinger lærer studentene også å formulere seg skriftlig. Mange av studentene har ikke generell studiekompetanse, og fagskolen er for flere det første møtet med høyere yrkesfaglig utdanning, forteller Karen-Anne Iuell.

Fem hovedemner

Det nye studiet er delt opp i fem hovedemner. Det første er etikk og kommunikasjon, det andre har stikkordet livsmestring og handler om inkludering, identitet og utenforskap. Tredje del kalles tidlig innsats og tar for seg diagnoser og spesifikke utfordringer, deretter følger praksis (i alt ti uker som tilbringes på egen arbeidsplass) med tilhørende utviklingsarbeid og innovasjon. Avslutningen består av en selvvalgt fordypningsoppgave, en arbeidsrelevant problemstilling som besvares med en større skriftlig innlevering.

Gjesteforelesere

Et viktig innslag er også gjesteforelesere – fra mange etater og hjelpeteam. Det offentlige apparatet som skal bistå barn som har utfordringer, er nemlig sammensatt og til dels uoversiktlig; barnevern, BUP, ambulerende team, ressurssentre etc.

– Derfor får alle som jobber med barn, komme til oss og informere om sin eksistens og sine arbeidsmåter. Vi introduserer studentene for kunnskapene og tilbudene som finnes. Mye henger sammen, for barna er det ingen vanntette skott mellom hjem, skole og fritid, sier Karen-Anne Iuell. Og understreker at studiet hele veien skal være arbeidsrelevant:

– Studentene skal ta med stoffet og kunnskapene herfra rett inn i jobben.

Shabana Kauser (46), jobber som AKS-baseleder og lærerassistent på Tøyen skole

– Jeg valgte studiet fordi jeg opplever mange sårbare barn og sårbare familier, og behovet for fagfolk med kunnskap vil vokse framover. For meg er det viktig med påfyll og ny kompetanse, det er spennende, og jeg vil være bedre i stand til å veilede assistentene. Med økte kunnskaper vil vi tidligere kunne se hvilke problemer barna har. Jeg tok spesialpedagogikk for to år siden, og jeg opplever at fagskolen har et veldig godt tilbud og en flink ledelse. 

Morten Pigao Olsen (49), Ammerud skole, jobber 50/50 på AKS/skole:

– Jeg har helsefaglig bakgrunn med mye rus- og psykiatrijobbing, og jeg er glad i å arbeide med barn og utfordringer. Jeg har et ekstra stort hjerte for de som sliter. I skolen er det for få fagpersoner og for lite kunnskap om barn som trenger noe ekstra, så jeg vil være med på å løfte fagfeltet, få mer kunnskap. For mange barn går i vanlig skole, vi burde hatt flere spesialskoler. Studiet er givende, det er kjempeartig å få møte de andre studentene, folk her har mye peiling.

Herman Pedersen (23), jobber på Skøyen AKS og skole:

– En kollega gjorde meg oppmerksom på studiet, det så interessant ut og er veldig relevant i min hverdag. Det blir spennende å se hva vi lærer i løpet av de to årene. Jeg håper det gjør meg til en bedre fagperson og at barna får bedre oppfølging. Også på vestkantskolene har mange barn utfordringer, med diagnoser, adferd og språk. Og så er det jo veldig fint med studiepoeng!