Den digitale fagarbeider treffer målgruppa godt

Ikke en ledig stol i undervisningsrommet da forventningsfulle fagarbeidere er i gang med studiet Den digitale fagarbeider. Studiet er et bransjeprogram som er utviklet i samarbeid med BNL og Fellesforbundet.

-Endelig er det mulig å få kompetansepåfyll uten å måtte ta permisjon fra jobben i et år, sier Sajjad Asghar Chaudhry fra Betonmast.

Betonmast er en bedrift som satser kontinuerlig på digitalisering. Konsernet prøver ut nye teknologier på mange områder, og implementerer nye løsninger der det er hensiktsmessig.

Bildetekst: Sajjad Asghar Chaudhry, Betonmast.

Bransjeprogram

Den digitale fagarbeider er modulbasert utdanning som gir studiepoeng. Pedagogisk legges det til rette for en fleksibel og tilpasset opplæring. Dersom man skal lære hele livet, er det nødvendig å kunne kombinere utdanning med å være i jobb. De færreste kan ta lang permisjon fra jobben for å sette seg på skolebenken.

Bransjeprogrammet er en del av kompetansereformen Lære hele livet som utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet for å etablere attraktive, korte og spissede utdanninger for å sikre konkurransekraft i et krevende, høyteknologisk og digitalt arbeidsliv. Bransjeprogrammet legger opp til at staten betaler for utvikling av tilbudet, mens bedriften må investere ressurser til drift av tilbudet, og den enkelte må investere egen tid.

Fleksibel opplæringsmodell

Vi står overfor en enorm omstilling av arbeidslivet. Skal vi være sikret at arbeidsfolk får en trygghet om påfyll av kompetanse, må vi få på plass en utdanning på kort tid. Dette vart litt av bakgrunnen for utvikling av Den digitale fagarbeider. Byggenæringen ønsket en studiepoenggivende etterutdanning for fagarbeidere. En oppdatert kunnskap for å tilføre dyktige fagarbeidere på arbeidsplassen.  Fagarbeiderne trenger kompetanse for å møte den digitale hverdagen. Kompetanseutvikling er helt avgjørende for å henge med på de raske endringene i arbeidslivet, og nødvendig for å utvikle tjenestene. Det er behov for fleksible etter- og videreutdanningstilbud som kan kombineres med jobb og familie. Fagskolene har en viktig rolle som tilbydere av utdanning og opplæring for livslang læring. Fagskolene er allerede i dag praksisnære og arbeidslivsrelevante, og fungerer i tett samarbeid med omkringliggende næringslivsaktører.

Bildetekst: Stian Abrahamsen, Sykehuset Vestfold og Geir Ove Bråthen, Bache Stor-Oslo.

Fagskolene er best på arbeidslivsdrevet kompetansebygging

Næringslivet har ofte behov for tilbud med mindre omfang, som ansatte i større grad kan ta mens de er i jobb. Fagskolene er den sentrale utdanningsaktøren som muliggjør at flere lærer hele livet.

En studie av fagskolestudenter viser at 85 prosent av de som tar fagskoleutdanning har hatt inntektsgivende arbeid rett før utdanningen.  Det tyder på at fagskoler i stor grad fungerer som et tilbud for arbeidstagere som ønsker å bygge sin kompetanse videre. Det er også et særtrekk ved fagskolene at det lokale arbeidslivets kompetansebehov i legges til grunn ved etableringen av nye tilbud. Bedriftene kan selv ta initiativ til, eller delta i utviklingen av utdanningene.

Vi skal lære hele livet og jobbe underveis

Det er naturlig at deler av utvidelsen av tilbudet om å lære hele livet skjer innenfor fagskolesektoren. Det gir god produktivitetsutvikling for virksomheten og stolthet hos fagarbeideren.

-Jeg anser studiet som svært verdifullt og tar det som nødvendig etterutdanning, sier Ken Randem som har store forventninger til utdanningen.

Bildetekst: Ken Randem

Stort behov

Ny teknologi endrer måten vi jobber på, og 41 prosent av norske bedrifter melder om et udekket kompetansebehov iflg. Kompetanse Norges virksomhetsbarometer.

Bare i byggebransjen vil det være snakk om behov for digital kompetanseheving for mer enn 100 000 yrkesaktive iflg. BNL. Det er derfor svært avgjørende å verdsette arbeidslivet som en viktig læringsarena og legge til rette for læring.

Fagkompetanse som konkurransefortrinn

Det er et særtrekk ved fagskolene at det lokale arbeidslivets kompetansebehov i stor grad legges til grunn ved etableringen av nye tilbud. Bedriftene kan selv ta initiativ til eller delta i utviklingen av utdanningene. Endringer i arbeidslivet gjør at bedriftene og medarbeiderne trenger faglig påfyll raskere enn tidligere. Mange trenger kortere og mer spissede utdanninger som et alternativ til hele fagskoleutdanninger. Å bygge kompetanse hos fagarbeider vil bidra til seriøst arbeidsliv, det betyr å bygge opp om den norske fagarbeideren som konkurransefortrinn.

Fagskolene som hovedaktør for etter- og videreutdanning av fagarbeidere

Fagskolene er godt i gang med å bygge kompetanse hos fagarbeidere. Fagskolens potensial kan utnyttes bedre og kan ta et hovedansvar for etter- og videreutdanning av fagarbeidere i digitale ferdigheter. Vi er klare!